hits
05.07.2017

Å VÆRE HØYSENSITIV - MIN OPPLEVELSE

De siste årene har det stått mye om å være høysensitiv i mediene. Du har kanskje også fått det med deg? Jeg har ikke lest så mye om dette, og tenkte nesten at det var snakk om en diagnose og at det ikke kunne gjelde for meg. 

Men for noen uker siden sa mamma at hun trodde jeg kunne være høysensitiv, etter hun hadde lest om det. Etter det har det ligget litt i bakhodet mitt, for de punktene hun nevnte kunne jeg kjenne meg så alt for godt igjen i. Og her om dagen fikk jeg en spesiell opplevelse som gjorde at jeg har tenkt enda mer på det. 

Jeg var på fest hos et vennepar, og utover kvelden holdt han en tale for henne. Så setter han seg på kne, og frir. Et rørende øyeblikk som traff alle i rommet. Det ble latter, jubel og tårer - ikke noe uvanlig ved det. Men så er det akkurat som jeg ikke klarer å stoppe. Jeg tenker på hans forventninger til kvelden, hvor nervøs og spent han må ha vært, hvordan det føles for ham nå som hun sa ja - hvordan det må føles for henne, og hvor vakkert alt var. På denne tiden roer det seg hos de fleste, men hos meg fortsetter tårene å trille. Jeg får noen blikk og smil fra andre, som nok bare er hyggelig ment, og går for å fikse opp i trynet mitt som sikkert har maskara over hele. I tillegg hadde jeg mistet den ene linsa mi.

Tårene har sluttet å trille, men så møter jeg selvfølgelig moren hennes på vei ned til sekken min, som også var på festen. Hun er rørt og skal ringe moren sin/mormoren for å fortelle hva som har skjedd. Hun forteller meg tydelig rørt om hennes opplevelse av frieriet, og når hun går for å ringe moren og jeg hører; "Hei, mamma.. Ja vi koser oss, men du..?" Så er det akkurat som om kanalen åpnes igjen. Tårene triller på nytt når jeg tenker på mormoren i andre enden av telefonen, jeg blir oppgitt og flau, og graver i sekken for å hente toalettmappa så jeg kan fikse dette fjeset en gang for alle.

Så hører jeg noen snakke til meg. "Nei, NÅ må du gi deg." En jente fra festen ser på meg. Jeg prøver å le det bort, husker ikke hva jeg kom med som unnskyldning. Dette var en som jeg tidligere på kvelden hadde hatt en kjempehyggelig prat med, så jeg tror ikke hun mente noe med å si det. Men jeg ble så flau over kommentaren, og gikk rett på badet hvor jeg ble sittende å føle meg ekstremt teit.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with hb2 preset

Som alltid begynte jeg å Google med en gang - hva ER det som skjer med meg? Jeg husket på det mamma hadde fortalt om å være høysensitiv, og etter hver artikkel jeg leste, føltes det som om noe i meg bare smeltet sammen - tidenes rareste forklaring, men sånn var det. Som om noe jeg har hatt gnagende i bakhodet hele livet som jeg har følt har vært "feil" med meg, plutselig ga så mye mening. For dette fant jeg ut; (blant annet)

- Høysensitivitet er ikke en diagnose eller sykdom. Det er et personlighetstrekk, som forskere mener at vi mennesker blir født med. Mellom 15-20 prosent av befolkningen har dette trekket i større eller mindre grad.
- Å være høysensitiv er det å være veldig sensitiv, følsom, var og mottakelig for inntrykk og stemninger.
- Det er mest vanlig å være innadvendt som høysensitiv, men 30 % av høysensitive er utadvendte. Fordi du kan være oppvokst i miljøer med mange mennesker; familie, søsken, venner og så videre.
- Tåler ikke voldelige filmer. Dette var også en brikke som falt på plass, for jeg må alltid lukke øynene når vold skjer på film. Enten det er slag eller skudd eller krig i Ringenes Herre, det skjærer i hele kroppen.

Jeg ble sittende lenge å tenke på badet, for det var så mange opplevelser jeg har hatt gjennom årene som ga mening, for eksempel: 

* Høysensitive kan slite med idrett fordi de overtenker at alle ser på deg. Jeg spilte fotball i 10 år, og slet faktisk med akkurat dette. Jeg klarte ikke være på banen fordi jeg merket alle blikkene på meg, og måtte faktisk slutte med fotball i en liten periode, før jeg klarte å spille igjen.
* På barneskolen satte læreren min meg ofte sammen med nye elever i klassen. Jeg husker dette innerst inne gjorde meg litt frustrert fordi jeg ble flyttet så mye rundt i klasserommet for å sitte ved siden av de nye (haha). Men når jeg leser dette så tror jeg læreren min bare mente godt med det; "Som høysensitiv er du ofte godt egnet som tillitsvalgt, leder eller personalansvarlig, fordi du er god til å forstå andres behov og personlighet. "
* Da jeg fortalte en tidligere sjef at jeg ikke ønsket å jobbe fast for dem, men frilans slik at jeg kunne velge saker som betyr noe for meg, så det ut som han trodde jeg hadde blitt gal. Han satt som et spørsmålstegn og lurte på om jeg forstod hvor stor økonomisk forskjell det er på å ha fast jobb og frilans. "Det er spesielt viktig for høysensitive å jobbe med noe som oppleves meningsfylt og som er i overensstemmelse med egne verdier og holdninger. Derfor er bevissthet om yrkesvalg og arbeidssted ekstra viktig."
* Under en kortfilmfestival i Grimstad måtte jeg forlate salen da vi så en dokumentar fra USA, hvor noen torturerte en gris, koste seg og lo når den hadde det vondt. Jeg var den eneste som gikk og husker jeg følte meg dum resten av dagen. "Kunst, musikk, film og andre uttrykksformer kan bevege deg sterkt - på godt og vondt." 
* Husker dere innlegget jeg skrev her om dagen om overgangen fra hjemmekontor til jobben i VG, og hvor sliten jeg blir? "Psykolog Ted Zeff sier at mange høysensitive liker å jobbe hjemmefra eller være selvstendig næringsdrivende, fordi de da kan kontrollere stimuli i sine arbeidsmiljøer. " Dette er spesielt for meg å lese.

Selv om man ikke er høysensitiv, kan man selvfølgelig sette seg inn i andres situasjoner og føle for andre. Men det jeg synes er interessant er at høysensitive får det veldig forsterket, og at det tar så mye plass i kroppen og hodet at det blir slitsomt. Man må ta hensyn til det i hverdagen, og da er det en fordel å være klar over at man er det.

Det er jo heller ikke alltid jeg reagerer så voldsomt som dette, alkohol kan også forsterke effekten. Og for å understreke; dette er ikke et "jeg er så krenket"-innlegg, det finnes alt for mange av disse i dag. Det er ikke et angrep på jenta som garantert ikke mente noe med det hun sa, men bare mine tanker her på bloggen som jeg ville dele med dere. Selv om jeg føler jeg bretter ut sjela mi og slenger den på et fat her, haha. Men jeg synes det var en lettelse å finne ut av noe som faktisk har fulgt meg ubevisst hele livet, og som har gjort at jeg følte meg annerledes og rar. 

- Silje ♥

MINE KILDER:

Klikk: 10 tegn på at du er høysensitiv
16 kjennetegn på en høysensitiv person
10 råd for deg som er høysensitiv

 

 

36 Kommentarer

livetmitt93

05.07.2017 kl. 14:12
<3

Maria

05.07.2017 kl. 14:24
Du er ikke alene, jeg forstod for ett år siden at dette var meg og. Føltes helt bisarr og endelig kunne sette fingeren på det man føler.

Silje Reistad

05.07.2017 kl. 14:39
Maria: <3 Helt enig med deg, så mange ting som faller på plass som man plutselig forstår.

Den lille Pandaen c:

05.07.2017 kl. 15:50
Lurer på om jeg er høysensitiv, er ikke utadvent da. Men endel av det du skriver, virker kjent hos meg.

Silje Reistad

05.07.2017 kl. 19:40
Den lille Pandaen c:: Det er mest vanlig å være innadvendt som høysensitiv, men jeg føler meg ganske utadvendt så derfor jeg tok med det punktet <3 Anbefaler å lese mer om det, mange gode bøker om dette :)

Unni Hagen

05.07.2017 kl. 17:02
Vet hva du snakker om? Min datter er høysensitiv! Jeg leser mye om det, for jeg mener det er viktig for å forstå alle reaksjonene.

Ha det godt videre, Silje!

Husk at dette ikke er noe å være flau over! Du er allikevel DEG! ❤️❤️

Silje Reistad

05.07.2017 kl. 19:39
Unni Hagen: Ja, det er kjempenyttig å lese om uavhengig om man kjenner seg igjen eller ikke. Skaper bare mer forståelse :) Takk Unni <3

Maria

05.07.2017 kl. 17:27
Jeg føler akkurat det samme som deg og det var så godt å få vite hva det var. Jeg er spesielt sensitiv ovenfor dyr. Jeg kan begynne å hylgråte bare av å tenke på grusomme ting mot dyr, eller hvis noen sier noe til meg om det. Det er helt umulig for meg å se filmer/bilder av dyr som har det vondt. Jeg har opplevd flere folk som ikke har forstålelse for oss høysensitiv, som ler og håner meg når jeg ikke klarer å stoppe å gråte. Det er så deilig å vite at det finnes flere som har det sånn, jeg trodde lenge at jeg var alene om det.

Silje Reistad

05.07.2017 kl. 19:38
Maria: <3 Takk for kommentaren din!

Maria

05.07.2017 kl. 18:29
Tre referansar der to er frå klikk.no og ein anna fra ei "uavhengig presse" er ikkje gode nok referansar til å kunne påstå at dette er ein reell "ting". At desse opplevingane er reelle for deg tvilar eg ikkje på, men det betyr ikkje nødvendigvis at du er høgsensitiv av den grunn. Eg er ingen ekspert på temaet, men så lenge det ikkje blir referert til faglige artiklar og forskning på temaet, blir det i mine auge berre ein del av nydiagnosetrend av alternative forklaringar på egenskapar som vert sett på som "spesielle".

Silje Reistad

05.07.2017 kl. 18:37
Maria: Maria: Hei, Maria! Artiklene referer til nettopp forskningen på temaet, og det er dette jeg bruker i innlegget mitt (altså forskningen). Jeg kunne absolutt brukt mer av forskningen som jeg kjente meg igjen i, men da ville blogginnlegget blitt alt for langt (som det egentlig allerede er). Å være høysensitiv er ingen diagnose, som jeg også skriver i teksten. Dette handler om personlighetstrekk, som man kan oppleve i større eller mindre grad.

Den lille Pandaen c:

05.07.2017 kl. 19:42
Skjønner det. Men takk for at du skrev om dette!

Silje Reistad

05.07.2017 kl. 19:43
Den lille Pandaen c:: Åh, betyr mye at du sier det. Har akkurat bestilt noen bøker på biblioteket så jeg kan lære mer om dette:)

06.07.2017 kl. 14:34
Er det slutt mellom deg og han Marius(?)?. Husker jeg fulgte videoene deres for leeeenge sida!

Silje Reistad

06.07.2017 kl. 14:38
Anonym: Så utrolig gøy å høre - made my day :) Vi er fortsatt sammen, og har utvidet familien vår med tre katter, heh...

TINANNA

06.07.2017 kl. 18:51
Kjenner meg veldig igjen i flere av punktene! Har aldri hørt om dette før, så var veldig spennende lesning. Og godt å vite at man ikke er alene ;)

Silje Reistad

19.07.2017 kl. 00:28
TINANNA: Ja, det er ganske interessant. Har hørt om det lenge, men liksom ikke tatt innover meg hva det betydde. Så er ganske nyttig å sette seg litt inn i det ja :)

06.07.2017 kl. 19:28
Så koselig! Husker jeg beundra forholdet deres, og det tydeligvis med god grunn! Lykke til videre=)

Silje Reistad

06.07.2017 kl. 19:31
Anonym: Så snill du er, tusen takk <3

Ida

06.07.2017 kl. 22:33
Forstår deg godt! Det kan til tider vere tøft å ikkje klare å velge kva ein vil ta innover seg. Det bare strømmer inn, overveldande. Eg synest det er spesielt å komme inn i eit rom med mange mennesker og ein sanser alle sin sinnstilstand. Kan noen ganger vere til hjelp, men mye å ta innover seg.

Lykke til😘

Silje Reistad

19.07.2017 kl. 00:27
Ida: <3 Takk for kommentaren din, betyr mye at du skriver dette. Man føler seg ikke så alene, og er så interessant å høre andres opplevelser og tanker. Har bestilt noen bøker, tror det kan være ganske lærerikt :)

House of Nicole

07.07.2017 kl. 11:54
Hei, jeg er også høysensitiv. Så utrolig bra at du tar opp temaet<3 Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Huff;) Men jeg har lært meg å beskytte meg selv og å være stolt over det å være hsp. Det er ingenting å skamme seg over eller å være sur på seg selv over. Men det hjelper mye å vite og forstå dette. Har du lest boken?

Silje Reistad

19.07.2017 kl. 00:26
House of Nicole: <3 Takk for kommentaren din. Helt enig at det hjelper å vite og forstå, har gjort en utrolig stor forskjell i min hverdag. Hvilken bok tenker du på? Har bestilt tre fra biblioteket; Boken om høysensitivitet, Sensitiv og sterk og Særlig sensitiv. Er det en av disse du tenker på?

07.07.2017 kl. 14:16
Det er så godt å lese at andre også opplever lignende ting. :) For jeg også tenker så utrolig dypt inn i ting, noe som påvirker meg ekstremt. Hver eneste ting jeg gjør og sier så tenker jeg hva alle andre føler og opplever. Hver handling som blir gjort mot andre selv om det gjerne er noe som andre ser på som en liten ussel ting så tenker jeg hele tiden tenk om den person føler det vondt eller er lei seg. Dårlig forklart, men håper du skjønner, hehe. Spesielt går jeg og tenker på hvordan de jeg er glad i føler det HELE tiden, hvert sekund er jeg redd for at de ikke har det bra, tenk om de har det vondt, tenk om de er ensom, tenk om de føler at jeg er for lite med de, men det oppleves som om det bare er jeg som tenker slik. For det er jo ingenting som tyder på at de ikke har det bra, men selv om går jeg rundt å tenker på det hele tiden.

I tillegg så blir jeg sliten av store folkemengder som i klassen på skolen. Jeg er en helt vanlig elev med mange venner, men i de store klassene hvor det er mange som snakker og tygger tyggis og piller på ditt og datt, da holder jeg på å bli gal. Jeg blir så sliten psykisk at jeg må hjem å legge meg etter på. Men det er ingen som ser det for jeg oppfører jo meg helt normalt. Nei, det er mye som er slitsomt som høysensitiv, men det er godt å vite at flere er det for jeg føler meg veldig alene om det.

Silje Reistad

19.07.2017 kl. 00:24
Anonym: <3 Takk for kommentaren din. Godt å lese om andres erfaringer ja, akkurat som det du skriver her. Har bestilt noen bøker om temaet, kan jo skrive hva jeg synes om de og om de er til hjelp i hverdagen!

Life by Lea reiff

09.07.2017 kl. 15:58
Veldig fint og lærerikt innlegg!

Silje Reistad

19.07.2017 kl. 00:22
Life by Lea reiff: Så gøy at du synes det, takk :D

Lars

10.07.2017 kl. 11:45
Det var fint skrevet, og jeg kan kjenne meg igjen i dette. Er selv såkalt høysensitiv, og trodde lenge det var kun en belastning, men det har vist seg at det også kan være en veldig styrke og kan brukes til mye fint :)

Silje Reistad

19.07.2017 kl. 00:22
Lars: Så fin innstilling. Takk for kommentaren din :)

Selma

11.07.2017 kl. 10:33
<3 Det er akkurat som å lese om meg selv!

Silje Reistad

19.07.2017 kl. 00:21
Selma: <3

orgasmegaranti

12.07.2017 kl. 12:07
Føler med deg! Sanser og inntrykk kan være som en forførende drøm, men også et mareritt!

Silje Reistad

17.07.2017 kl. 16:26
orgasmegaranti: <3 Takk for kommentaren din :) Det er helt spot on!

House of Nicole

19.07.2017 kl. 10:36
Jeg tenkte på "The highly sensitive person" fra Elaine Aron:) Men det er på engelsk da. Er kanskje blitt oversatt?

Silje Reistad

23.07.2017 kl. 16:52
House of Nicole: Ja, skjønner! Den har blitt oversatt til "Særlig sensitiv : la sårbarheten bli din styrke" - på norsk tror jeg? Den skal jeg hente på biblioteket imorgen, så blir spennende å lese den :)

House of Nicole

30.07.2017 kl. 10:30
Ja, kan anbefale den:) Men må innrømme at jeg bruker den mer som et oppslagsverk enn en roman. God lesing;)

Skriv en ny kommentar

Om meg

Silje Reistad

Jeg heter Silje Reistad og er en reiseglad jente på 24 år. Jeg jobber som frilansjournalist, er skuespiller i ny og ne, og nettstudent på siden. Stolt pusemamma til Max (3), Sander (1) og Charlie (3) som du ofte møter her på bloggen!

Vi bor i en leilighet på Nøtterøy, og herfra deler vi underholdning, små glimt fra vårt liv, samt tips og inspirasjon for å gi deg en enklere hverdag!

KONTAKT: siljereistad@live.no

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no