10 TING JEG IRRITERER MEG OVER

  • 18.08.2016 kl.09:03

Det er alltid deilig å starte dagen med en positiv innstilling. Nyte sola og tanken på at dagen skal bli fin. Men hallo - noen ganger er det fantastisk å sette av litt tid til å snakke om ting man blir irritert av også. Er dere ikke enig? 

Jeg fikk spørsmål om å skrive opp hva som irriterer meg, og jeg slår til med 10 punkter. Har hatt et lignende innlegg tidligere med 5 punkter, men nå skal jeg grave i mitt indre mørke, haha..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


1. Mersalg:
Uff, jeg vet det ikke alltid er gøy å være den i kassa som må spørre om mersalg, men..... Når jeg handler ET telys på Nille, og du spør om jeg ikke skal ha en pose Smash eller kanskje noen nye skåler, eller hva med serviettene som er 3 for 1? NEI. Jeg skal ha et TELYS. Hvis jeg skulle hatt servietter, hadde det ligget på disken allerede.

2. Dårlig kundeservice:
Jeg elsker når jeg møter folk i butikker som stråler i yrket sitt. Men når den ansatte snakker i telefonen, gjesper overdrevent, eller ikke får med seg at jeg har gått til kassa... Hadde jeg vært en tegneseriefigur, så er det da jeg blir så rød i toppen at det ryker av meg.

3. Baby på kino:
Kanskje dette er sensitivt, men jeg vet jeg kommer til å mene dette når jeg selv får unge. HVORFOR er babyen din på med på kino? Den er jo ustabil! Den gråter, raper, hikster og ja - verre ting. Jeg beklager altså, men får du ikke barnevakt så må du nesten finne på noe annet. Du ødelegger for resten av salen som har betalt 150 kroner for å se på filmen - ikke høre på ungen din. I tillegg har du de som konstant går inn og ut av salen for å roe ned babyen. Altså, jeg sier ikke mer..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeez, man..
 

4. Radio S-er
Dere vet når det er damer som jobber (eller blir intervjuet) på radio med de syke, skarpe S-ene? Heldigvis er det lett å skifte kanal.

5. Innpåslitne organisasjoner
Dette tar nesten kaka.. Du er på vei til Kiwi, men ikke tro du skal få slippe inn! En eller annen hjelpeorganisasjon har plassert seg FORAN inngangen, og du blir nødt til å ta den klassiske "Beklager, jeg har ikke tid akkurat nå" når de plutselig er helt oppi ansiktet ditt med en penn og et innmeldingsskjema. Altså - det der FUNKER bare ikke. Du går resten av dagen med dårlig samvittighet og føler deg som verdens verste menneske, og samtidig forbinder du den organisasjon med noe negativt. Det finnes bedre måter å opplyse på?

6. Frekke tenåringer:
Nei, jeg tenker ikke på "normal" frekkhet som tenåringer kan ha i ny og ne. Men den ekstra ufordragelige, bortskjemte tenåringen som snakker til foreldre eller besteforeldre som om de er insekter. I Hellas var det to jenter som snakket så sykt frekt til bestemoren sin, som bare var snill og grei. Åh, jeg kunne betalt for å gi dem en bitch slap hver.

7. Noen mødre...
Altså, når det gjelder dette med babyer. Mødre som ikke lar deg mene noe om temaet fordi du selv ikke har barn. "Hehe, men du vet ikke før du har det selv.." "Du aner ikke hva kjærlighet er nå, du!" Jeg skjønner at det blir noe helt annet når man blir forelder selv, men jeg har da for søren lov å mene noe om saker og ting for det. I tillegg er det så forskjellig fra person til person hvordan det vil oppleves, og jeg tror man faktisk har en viss anelse.

8. Masete unger
Haha, jeg har tydeligvis mye frustrasjon mot unger i dag. Nå tenker jeg på de som dukker opp når jeg har reist med kattene på tur, for eksempel Max som både har flydd og tatt tog mange ganger. Samtalen med den innpåslitne ungen som plutselig dukker opp med nesa halveis inni buret, foregår slik:

- Åh, er det en katt???
- ... Ja, det er en katt.
- HALLO, KATTEN! Hva heter katten?
- Han heter Max.
- ÅH! Kan jeg kose med Max?
- Nei, det kan du nok ikke.
- ÅÅÅ.. *går til foreldre og gråter*

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


9. Kløne-syndromet
Okei, jeg vet ikke med dere.. Men når jeg først kløner det til og velter et glass med vann for eksempel, da skal du banne på at jeg OGSÅ dunker hodet i skapet - samtidig som jeg tråkker på halen til katten. Er det ikke noe som heter En ulykke kommer sjelden alene?

10. Mesterne av treningssenteret
Funfact: De to gangene jeg har opplevd dette, har jeg meldt med ut av treningssenteret samme dag. Haha, teit - jeg? Men altså, man sitter på et apparat eller løper på den mølla.. Så kommer det en kar bort i tank top og bare: "Hey, hvis du gjør sånn og sånn, så får du bedre utbytte av treningen, HØHØ".
En gang var det en fyr som måtte TA på meg mens han sa det, og jeg gikk automatisk i ninja-modus. Hva skjer, verden??

Haha, puuuhh... Dette var jo nesten deilig! Å bli irritert i ny og ne er jo helt vanlig. Så lenge man ikke går og fokuserer på dette 24/7 så synes jeg ikke det er noe galt med en liten utblåsing av og til. Jeg er i alle fall glad jeg ikke er langsint ;-p

Hva irriterer du deg over? 

- SILJE ♥

  • 18.08.2016 kl.09:03
  • Skriverier
  • 13 kommentarer
  • NY DAG UTEN NETTROLL

    • 04.06.2016 kl.10:19

    Etter å ha blitt kalt litt av hvert i forbindelse med gårsdagens debattinnlegg, kjenner jeg at det er godt det er ny dag. Det gjelder å ikke bli skremt fra å dele meningene sine i fremtiden, da vinner jo disse nettrollene! 

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Da jeg våknet i dag fant jeg ut at innlegget også hadde blitt delt på Dagbladet sin Facebookside, ikke bare "Dagbladet Meninger". Gisp! Enda flere meninger. Etter å ha lest, har jeg bare lyst til å rope til flere av de som har kommentert "DERE FORSTÅR IKKE POENGET MITT".

    Men det er jo en kjent sak at kommentarfelt på Facebook ikke er det stedet som er fylt av de skarpeste. Kanskje jeg også må ta selvkritikk ved at poenget mitt bør komme tydeligere frem neste gang.



    For det er tydeligvis ekstremt mange som har mistolka hele greia.. Sånn som det her?



    Altså, hva skjer? Når skriver jeg at det er noe galt med hundefilteret? Haha, jeg gir nesten opp her. Heldigvis er det folk som leser teksten riktig også:



    Og folk som backer poenget! ♥



    Jeg skal ikke skrive noe mer om innlegget på bloggen nå, blir godt å legge det litt vekk. Blogge om sommer, sol og de spennende tingene som skjer fremover! Det hjelper å se at innlegget har 273 reaksjoner, flesteparten av det er likes. Jeg kan jo bare håpe at flere har reflektert over dette, i så fall har jeg nådd målet mitt og sier meg fornøyd :-) Nok en gang - takk til alle fine venner og bekjente som forstod poenget, og som har likt og delt!

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Hva er din mening om saken?

    - SILJE ♥

  • 04.06.2016 kl.10:19
  • Skriverier
  • 10 kommentarer
  • MIN MENING I DAGBLADET!

    • 03.06.2016 kl.17:35

    Det finnes en fordel og en ulempe ved å skrive noe rett fra hjertet og sende det, nesten uredigert, til en av Norges største aviser. 

    Fordelen er at innlegget blir såpass ekte at avisa faktisk vil ha det. Ulempen er at man ikke har gått nøye over innlegget og tenkt over hvilke misforståelser og reaksjoner som kan oppstå. I hvert fall ikke alle. Men så kan man jo liksom ikke det heller? Hvor blir det av det ærlige i innlegget mitt, hvis jeg skal tenke på alle reaksjoner jeg kan få?



    I dag hadde jeg nemlig mitt første debattinnlegg ute på Dagbladet.no. Inspirasjonen til innlegget kom da jeg fikk en melding fra en av mine nærmeste venner om et bilde hun ville legge ut. Derfra begynte tankene mine og svirre, og det kom det en liten tekst ut av. Sjekk gjerne innlegget her, før du leser videre :)

    Jeg var selvfølgelig veldig nervøs for reaksjoner på Facebook, er som kjent der det går verst for seg.. 



    Tjo hei! Målet mitt med å skrive dette innlegget var at vi alle skal tenke litt over "beautyfilterne" Snapchat bruker. Og hvilken effekt det har på oss.

    Etter innlegget kom ut, fikk jeg faktisk melding av en annen venninne. Hun fortalte at hun tidligere har lagt ut bilde av seg selv med beautyfilteret, hvor nesen er smalere osv. Etter masse positiv respons, brukte hun kun dette filteret når hun la ut bilder, og resultatet ble at hun følte seg stygg når hun ikke hadde det på. Sykt? Denne jenta er nydelig, så det var veldig vondt å høre. Men jeg føler også at det understreker at det er noe sannhet i det jeg skrev i innlegget.

    Så har jeg fått kommentarer på at "da må vel sminke også forbys". Og da må jeg bare ha sagt: Jeg mener ikke at vi skal fjerne sminke. Jeg mener ikke at vi skal fjerne Snapchat. Så enkelt er det liksom ikke. Farger som blir sterkere og at huden blir renere kan jeg leve med, selv om spesielt sistnevnte ikke er nødvendig. Men det at Snapchat har filtere som legger seg over ansiktene våre og forandrer det så enormt til det mer "perfekte" er et kjempestort problem! Og det er det jeg ville sette fokus på.

    Jeg redigerer bilder selv på bloggen, jeg elsker å jobbe med lys og farger. Og jeg kan godt fjerne en kvise eller to. Men å endre på utseendet, gjøre nesa mindre, krympe armen eller beinet mitt, fjerne en valk fra magen? Det er her det begynner å bli veeeldig skummelt.



    Det er positivt med debatt, da! Selv om jeg ikke helt vet om Facebook-kommentarfelt kan defineres som det. Uansett, tusen takk til alle som har gitt meg gode tilbakemeldinger - heldigvis er det mange av de også! Det er jammen meg skummelt å ha meninger, men kanskje det er nettopp derfor det er så viktig.

    Hva tenker du om Snapchat-filterne?

    - SILJE ♥

  • 03.06.2016 kl.17:35
  • Skriverier
  • 4 kommentarer
  • EN SYNLIG FLUE PÅ VEGGEN

    • 08.04.2016 kl.12:18



    Jeg setter meg innerst på kafeen, helt i hjørnet på Waynes Coffee i Oslo. Foran meg står en flaske med vann og sitronsmak som jeg angret på i samme sekund jeg så at de har gratis vann i en mugge. Jeg tar en bit av lavkarbo-rundstykket, prøver å tenke at jeg spiser bolle med sjokolade. Det funker ikke.

    Så kommer dere. Dere er fem jenter som studerer på en skole dere ikke nevner navnet på. Bare dere vet, og jeg er er en blindpassasjer. Bordene på Wayne's står tett i tett, med rundt 40 cm rom mellom seg. Vi sitter så tett at hvis jeg ikke hadde sittet med nesa ned i PC-en, hadde en utenforstående tenkt at vi var i samme venninnegjeng. Dere vet at jeg sitter der, dere har gitt meg et smil og jeg har smilt tilbake.

    Men dere er likevel i deres egen boble. Ingen hindringer. Alt blir snakket om. Fylla forrige helg. Hvordan den nye kjæresten til Ragnhild er. Hva som irriterer dere. Hvilke kjendiser dere er lei av. Jeg tar på meg øreproppene, trykker diskret på mobilen. Men jeg skrur ikke volumet opp, jeg skrur det ned. En slags maske jeg tar på meg for å bli mer usynlig. For å vise at dere kan fortsette i boblen deres. For dere inspirerer meg.



    Dere løser opp skrivesperren jeg har sittet her i en halvtime for å fikse selv. Jeg har hørt dere alle sammen snakke, jeg vet hva du til høyre er opptatt av. Dere er åpne, her midt i kafeen. Selv om jeg sitter like tett inntil dere som om vi satt på samme bussete. Selv om to kompiser sitter til høyre for dere, og en gammel mann sitter på et bord i hørnet.

    Vi er fluer på veggen. Men vi er synlige.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Om en time kommer dere til å gå. Dere skal tilbake på skolen for å jobbe med ideene dere har snakket om. Hun til venstre skal hjem til familien, og to av dere skal på tur med hundene deres. Dere kommer til å fortsette dagen uten å tenke på jenta som satt ved siden av dere på Wayne's Coffee. Uten å vite at jeg har skrevet to sider om dere i Word, fordi dere inspirerte meg.

    I det samme dere forlater kafeen for å dra tilbake på skolen, reiser en mann seg fra plassen sin. Macen hans står på bordet. En MacBook Pro, som jeg vet gjerne koster opp mot 25 000 kroner. Han smiler mot en dame, en fremmed på et bord i nærheten. - Kunne du fulgt med på denne mens jeg går en tur på do? Hun nikker til ham, smiler. - Selvfølgelig.

    Dette får meg til å begynner å tenke tilbake på bussturen jeg hadde for kort tid siden. En tenåringsjente skal på bussen, drar kortet, men har ikke nok penger. Kan hun få lov til å sitte på til byen, likevel? Nei, bussjåføren er streng. Enten har hun penger, eller så går hun av. Tenåringsjenta sukker og møter blikket til venninna i enden av bussen. Så må hun gå av.

    - Vent! en mann stopper bussjåføren fra å kjøre, løper etter jenta som bare har rukket og gå noen meter utenfor bussen. Mannen vil betale, og hun blir med han inn i bussen igjen. Han er mørk i huden og snakker ikke så godt norsk, men han får til slutt forklart bussjåføren at han gjerne betaler for jenta. Hun smiler, vinker til venninna og takker mannen flere ganger etter han har betalt med mynter fra lommeboka. Jeg sitter i setet mitt med en klump i halsen, mannen går og setter seg og jenta løper til venninna.



    Verden er mer terrorfylt en noen gang, redselen synes i kommentarfeltene på sosiale medier og i samtalene til mennesker på gaten. Men her i Norge har vi ikke gjemt oss. Selv om kanskje verdens verste terrorist er født og oppvokst i Norge. Selv om vi leser at Oslo kan være det neste stedet det smeller. Det vet vi, for det har smelt her før.

    Men vi drar på kafé. Vi prater om livene våre. Vi passer på hverandres Mac, betaler for hverandre på bussen, hjelper en gammel dame over veien. De små tingene. Jeg blir varm inni meg. For varme, åpenhet og trygghet inspirerer. Det sprer seg som applausen etter en bra konsert.

    Vi må bare legge merke til det. Og la det inspirere oss.

  • 08.04.2016 kl.12:18
  • Skriverier
  • 11 kommentarer
  • Artikkel i Kamille Puls!

    • 06.09.2015 kl.14:29



    Imorgen kommer nyeste Kamille Puls i salg, og i det finner du en fem siders sak fra Bali - skrevet av meg! Jeg burde vel være mer "cool" når det gjelder artikler, men jeg blir så gira hver gang jeg har fått noe på trykk. Det ligger så mange timer med jobb bak, så følelsen man får når man ser bildene og teksten sin i et av Norges fresheste (er det et ord?) magasiner er helt spesiell! 



    Synes saken ble så fin, og hele magasinet er proppfullt av gode saker. Så løp og kjøp! Jeg kjøpte magasinet på Narvesen på fredag, har gått og snoket der hele uka, haha. Ble helt oppslukt av alle sakene i bladet; Helene som er på forsiden har en skikkelig inspirerende historie som motiverer, og jeg fant så mange sunne oppskrifter som jeg MÅ teste ut i høst. 



    Saken jeg har skrevet er fra Bali-turen jeg og Susanne var på i mars, med Samadhi Travel og vakre Tone Oraini Selfors. Det var en 8-dages tur til Bali med fokus på surf og yoga - med Tone som guide. Den dama er så inspirerende, og jeg er utrolig glad for at jeg fikk skrive en sak om hennes liv med et litt annet fokus enn media ofte har hatt.  

    Turen hun og Samadhi Travel har fått  til var noe helt spesielt, så jeg anbefaler dere å følge Samadhi Travel på sosiale medier! (De har base på Sri Lanka og Bali, så si hallo til daglige bilder av palmer og strand... ♥) Og selvfølgelig Kamille Puls, gjengen bak magasinet er så hyggelige og dyktige. Tror jeg må ønske meg abonnement til jul. (Hint mams og paps)



    Leser du Kamille Puls?

    - Silje ♥

    PS: Sorry duckface-trynet på slutten der, tok disse bildene i dag tidlig, så når jeg prøvde å smile så jeg ut som en muldvarp. Fikk også en del blikk når jeg gikk ut i nabolaget her i Lofoten for å ta bilder av meg selv og et magasin.... #bloggerlife

  • 06.09.2015 kl.14:29
  • Skriverier
  • 2 kommentarer
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no